Det er lørdag ettermiddag, og jeg har enda ikke kommet meg ut av pysjen. Er alene i huset til mor mens hun er på en kanariøy og mest sannsynlig ligger i sola og døser. Hvis dere tror jeg er misunnelig tar dere feil. Jeg har nemlig blitt satt til å passe katta og hamsteren, og bare for å gjøre oppholdet utenfor byen litt kjipere har hun solgt bilen så jeg sitter igjen med en buss som går en gang i timen og ikke korresponderer med toget for fem flate øre. Nei, jeg er nok ikke så stor fan av denne utilgjengeligheten. Jeg mener fortsatt at det er deilig å være her og slappe av innimellom, men ikke i lengre perioder om gangen.
Derfor skal jeg, så snart jeg er ferdig med å kaste bort dagen på å sove og sløve i pysj foran tven, slenge på meg noe litt finere og komme meg på bussen til Ekeberg for å treffe gutten som ga meg mitt første kyss og mest sannsynlig ha en fortreffelig kveld, da en kjedelig stund med ham er noe jeg etter ti-tolv års vennskap fortsatt har tilgode å oppleve.
Han ble forresten forlovet nylig, med en mann, så det sier vel litt om hvilken innvirkning jeg hadde på gutter da jeg var ung og uerfaren. Liker å tro det har forandret seg i de senere årene, men man skal vel aldri si aldri?
Håper dere også får en fantastisk kveld!
Skjønner at utilgjengeligheten er kjedelig. Man blir vel litt for godt vant til tilgjengeligheten når man bor i byen.
Kjipt når du ikke har bil og er helt avhengig av buss og tog! Og de burde tenke litt lenger og sette så de to passer sammen. Husker det bare når jeg skulle fra grimstad til lillesand på skole, så reiste skolebussen til lillesand mange ganger før skolebussen til grimstad hadde kommet -___-
Men vi må få til å henge til uka en gang da