Det er ikke så ofte jeg virkelig føler at livet gir meg et hardt spark i magen. Jeg har ikke måttet gå igjennom så mange ordentlige fæle ting i livet, så jeg føler meg ganske uforberedt på det som skjer meg nå for tiden. Jeg er ikke vant til å bli sviktet og spyttet på av menesker jeg trodde var glade i meg, og definitivt ikke vant til å møte så lite forståelse for, og hensyn til, at magen og hjertet vrenges.
Men det nytter ikke grave seg ned heller. Lar man livet stoppe opp, serverer man motparten bevis på at man lot den styre livet sitt, på sølvfat. Jeg nekter å ta dette som et tap, men la det bli en døråpner for nye, bedre relasjoner. Selv om jeg ikke har kommet meg på beina igjen enda, kan jeg jo late som. Og ved å la menneskene rundt meg tro at jeg har det fantastisk har jeg innimellom lurt meg selv til å tro at det stemmer også. Hvis man tillater livet å være bra – selv om man vet det ikke stemmer, og selv om bare for en liten stund – så blir det bra også. Til sist. Kanskje ikke så dumt å klistre på et falskt smil innimellom?
Ser folk egentlig om man smiler uten å være glad? (Det er forresten ikke lov å mobbe for at jeg har blitt hekta på Photo Booth, jeg vet at det er superteit!)
Det har jeg iallfall tenkt å gjøre nå. Uka har vært interessant, men også slitsom, og nå unner jeg meg en kjempehelg med masse fine mennesker. Jeg skal treffe jenta jeg var som erteris med på ungdomsskolen, i tillegg til gamle og nye venner og bekjente. Faktisk kommer de til meg om ikke så lenge, så jeg skal ikke sitte og emoblogge så mye lenger nå. Litt senere blir det å trippe ut i regnet og på semesterstartfest, og i morgen skal jeg være med de beste jentene jeg vet om og ha det jeg tror blir en fantastisk kveld. Jeg har egentlig masse fine mennesker i livet mitt! Det er bare innimellom ikke så lett å se forbi de menneskene som for tiden tar litt for mye plass der.
Story of my life akkurat nå.
Aww
Noe av det vi lærer på frisørskolen er faktisk å smile uansett hvor dårlig dagen vår er. Til og med på skolen. For smiler man – Da lurer man hjernen til å tro at du faktisk ikke har det så verst. Jeg vet ikke hva som har skjedd, og regner ikke med du vil skrive det på bloggen akkurat, men du må kose deg masse i helgen! Ingenting er som å henge med flotte mennesker man er glad i når noen ting ikke funker helt 
Håper ihvertfall ting blir bedre for deg snart!
Tenker på deg Line, og håper at falske smil blir til ekte snart. *klem* <3
Håper det går bra med deg Line! Det er bra du ser at du klarer deg bedre uten og om ikke smilet er ekte nå så kommer det snart! Da du har funnet deg selv igjen og du innser hvor fantastisk bra du har det nå enn før! Blogging er også en fin terapi, for man må få det ut one way or another. Stor klem!