Halla

Jeg hadde visst en blogg. Som jeg gikk lei av da jeg ble skikkelig glad i Twitter. Synd å si, men et halvt år er gått siden forrige innlegg og jeg tror vi trygt kan kalle denne bloggen død. Men som avskjed kan jeg jo oppdatere litt, siden alle sikkert er supernysgjerrige på livet mitt om dagen. Ikke sant? Tenkte jeg det ikke.

Vel, det har vært jul, det har vært påske, og jeg har egentlig stort sett jobbet utenom helligdagene. Jeg har ikke hatt ordentlig ferie siden juli i fjor, så det er kanskje ikke så rart jeg gleder meg til jeg endelig får en pust i bakken om intet mindre enn tre dager.

Det har da skjedd litt annet enn fingertrim bak skjermen i Asker også. Jeg har flyttet ut fra minikollektivet, og selv om jeg kommer til å savne det er det veldig godt å være hjemme på Kolbotn igjen. For en stund. Jeg har fylt 22. Jeg har brukt masse tid med gamle og nye venner, selv om overskuddet ikke har vært der helt i det siste, som følge av mye jobb, flytting og generelt stress. Og så har jeg gjort noe jeg sverget til meg selv å vente lenge med – jeg har fått kjæreste. Man kan ikke planlegge alt alltid, og akkurat nå er jeg veldig glad jeg ikke lot prinsippet om singelliv ta over, for tilfeldighetene gjorde at jeg har funnet en som utfyller meg, som jeg trives uforklarlig godt sammen med, som jeg ser for meg en fremtid med. Som jeg elsker. Hva kan vel være bedre enn det?

Om det fortsatt er noen igjen som får med seg dette – vet aldri – ville jeg bare stikke innom og ønske en god sommer. Min ferie blir ikke tilbragt noen eksotiske steder dette året heller (Men neste år! …Det sier jeg hvert år), men om ikke annet blir det iallfall den ultimate kjæresteferie, og da er jeg lykkelig.

So long, and thanks for all the fish!

2012 skal bli annerledes

(Jeg fant dette innlegget i utkast fra desember 2011. Ikke vet jeg hvorfor jeg ikke turte å publisere det den gang – jeg var vel for svak. Men jeg syns det fortsatt er et fint innlegg, så her kommer det et halvt år senere.)

Jeg skal være litt ærlig her på bloggen, skrive noe annet enn jeg vanligvis ville gjort. Jeg har ikke vært så fryktelig personlig her opp igjennom, men sannheten kommer vel alltid for en dag, og nå kjører jeg like gjerne sannheten om mitt 2011. Et tungt år.

Neidajoda, sånn overall har vel det foregående året også vært et fint år. Det har helt ærlig vært en berg-og-dalbane uten like. Jeg har vært fryktelig glad, fryktelig trist, følt meg ufattelig sterk, ufattelig svak. Vært heartbroken og forelska samtidig. Det har vært mange inntrykk, noen ganger litt for mange for at jeg har klart å holde hodet over vannet.

Den første halvparten av året gikk jeg på UiO, uten å egentlig ha noen motivasjon, men fordi jeg ikke ante hva annet jeg skulle finne på. Til tross for at det tidvis var frustrerende, gjorde det meg egentlig ingenting. Livet mitt fungerte så fint på alle andre områder. Jeg var lykkelig bosatt med kjæreste og levde livet mens jeg planla hva det skulle bestå av videre. Det er rart å tenke på hvordan jeg fikk den beste bursdagsfeiringen noensinne, full av kjærlighet, og hvordan jeg en knapp måned senere ble vendt ryggen.

Jeg har et par småforsetter, dere vet, spise mindre junk, trene mer, slutte med neglebiting (faen ass, på tide når man er 21), slike ting man alltid har. Men jeg har et hovednyttårsforsett også, for én gangs skyld, og det har jeg tenkt å ta seriøst. I 2012 skal ingenting – eller ingen – få lov å knekke meg som jeg lot meg knekke i fjor. Åh, det er så deilig å kunne kalle det i fjor. Jeg innbiller meg at jeg har vokst på hele opplevelsen, og ser frem til et mye mer positivt 2012. Bring it on!

Jula ække helt den samme uten

Jeg har visst glemt at jeg har en blogg! Sorry for den. Vært så mye annet i livet lately. Helt ærlig, jeg syns førjulstid er stresstid, jeg. Vet at mange gleder seg over desember og snø og alt, mens jeg tenker “å helvete åssen skal jeg rekke alt som er å rekke før jul!?” For første gang er jeg ikke elev eller student i jula, men selv om jeg slipper eksamenstid er det søren meg ikke det samme som at det ikke er mye å gjøre på jobb før jul. Heldigvis er det snart litt ferie, så jeg er snart ferdig med å klage. Onsdag kveld stikker jeg til Danmark for jula, og da slipper de her hjemme unna meg for en uke. Da blir det litt pusterom for alle, kan man si… Neida. Joda.

Men hei, jeg skal ikke bare klage over førjulstida. Førjulstid betyr jo også julebordtid! I år har jeg vært på intet mindre enn tre. Mine tre første noensinne forsåvidt, siden det alltid har krasjet med eksamen tidligere. Triste saker. Fått tatt det igjen nå da, kan man si. Først Nycomed-julebord, helt greit. Var halvdårlig, drakk nesten ikke og tok kvelden nokså tidlig. Ække så greit alltid. Men der la jeg tydeligvis grunnlaget for julebord #2, for frøken lærlingkollega og jeg ble invitert på dette av folk vi ble kjent med på det første. Julebord for fem trenger forresten ikke være kjipe greier! Julebord #2, altså det kun med fem deltakere, varte i intet mindre enn 15 timer. Verten ville fortsatt ikke vi skulle dra etter disse femten timene, men vi tenkte at det var greit å slutte før vi brukte hele dagen derpå på det også. Det tredje tok av, som det alltid gjør med Oslo Grafiske Fagforening! Første og siste gang jeg drikker mengder alkohol på en hverdag, fyfaen ass. Men var verdt det! Har en liten webkamerabildeserie fra tiden rundt OGF-julebordet til ære for bloggen.

Før julebord. Det eneste tidspunktet jeg så relativt edru, ren, pyntet og ordentlig ut.

Dagen derpå; tidenes beste fredag, altså i går. Sov borte, men vertskapet lot meg ikke sove likevel. Resulterte i at jeg fortsatt var full da jeg sto opp. Stakkarslige greier. I går var en skikkelig gøy jobbdag. Fikk gjort masse. Næt.

Drita som jeg var mistet jeg min eneste extensionsbørste på byen. (Ja, som om det ikke var nok med julebord på en torsdag måtte noen av oss ut etterpå, da…) Formen er god nå altså, men jeg ser jo fortsatt helt jævlig ut.

Konklusjonen er at uten julebord hadde jeg dødd av stress før jeg hadde nådd frem til jul. Men akkurat nå er det helt greit at det er et år til neste gang.

Showoff

Fått nytt hår siden sist, da, og følte det var bloggmateriale. Litt rosa må man da være innimellom? Bettina sto for arbeidet, beundrer dem som klarer dette på en arbeidsdag… Men det ble mye hybelkos ut av det da, det skal man ikke kimse av!  Idag fikk det seg en liten klipp av Kristoffern min, så nå kan jeg endelig kalle det ferdig. Før-bilder er det bare å bla litt for å se (og nei, jeg har ingen spesielt gode). Overdrevent langt ville jeg ikke ha det, selv om man kanskje typisk tar det når man først skal ta extensions, men ville unngå å se ut som en midget følte at det var dette jeg ville kle best.

Sånn, takk for oppmerksomheten, dere kan gå tilbake til livene deres nå.

Grafisk helg, laushår og bronkitt

…Der har dere tiden siden forrige innlegg kort oppsummert.

Forrige uke tok min kjære Bettina kurs i hairextensions, med meg som modell. Foreløpig har det blitt flere sessions med påsetting, da dette er sykt tidkrevende med masse bittebittesmå fester som skal inn i håret – men det blir veldig sosialt også, da! Kan anbefale Bettinas salong der man får kongebehandling med kongeplassen i sofaen, fritt kanalvalg, nødvendig proviant og pc til låns for anledningen. Mens hun nøye og proft setter på deg de lange lokkene som skal bli dine følgesvenner de neste månedene. Vi har dessverre ikke hatt så mye tid sammen (høres ut som et langdistanseforhold…) da, så det har ikke rukket å bli ferdig helt enda. Men langt hår har jeg fått, og når det blir ferdig skal jeg komme med litt ordentlige bilder. Men ikke nå. For nå ser jeg ikke særlig bedre ut enn det jeg føler meg, så her får dere bare et stakkarslig halvsensurert webcambilde fra kjellerstua hos mor.

Jeg er syk, blitt ganske ille etterhvert også, og mistenker at jeg har fremprovosert det litt selv. Dårlig med søvn forrige uke, pluss helgeturen jeg bare MÅTTE få med meg selv om jeg følte meg litt skral – ja… Jeg har vel ikke vært så grei med meg selv. Og det kjennes. Jeg har bare aldri hatt spesielt dårlig immunforsvar og innbilte meg at dette skulle gå fort over, så jeg satte behovene litt til side og dro på kurshelg med Oslo Grafiske ungdomsgruppe istedet. Hadde jo gledet meg til turen i evigheter, så jeg så ikke egentlig noe annet alternativ. Og tross formen i etterkant angrer jeg ikke et sekund!

Bilde lånt (høres så mye bedre ut enn stjålet…) fra Facebook

Denne herlige gjengen hang jeg med fra fredag til søndag, på en tur jeg aldri har sett lignende av. Vi reiste av alle steder til Hamar på hotell & konferansesenter, og levde litt kongelig:

Ja, her bodde jeg alene faktisk…

Og så møtte jeg så mange bra folk at jeg ikke klarte å la være å drikke med dem likevel (huge drikkepress liksom), selv om jeg i utgangspunktet hadde bestemt meg for å ta det heeelt med ro. Bruker samme unnskyldningen som de overtalte meg meg: “Drikk dette her du, det er godt for halsen!” Men vet dere hva? Det funka egentlig ikke så bra. For å forsvare meg litt igjen drakk jeg en halv flaske hostesaft som heller ikke ga noe som helst utslag og spiste en liten haug halspastiller uten effekt. Men tross dårlig med søvn på grunn av hoste hele natten og at jeg trodde jeg våknet i helvete – men så var det bare feberen – så ble det litt kurs, det ble god mat, det ble mye latter (altfor mye på et tidspunkt, trodde jeg skulle dø), det ble gokart (og fyfaen som laget mitt eide! Vi vant ikke, men det snakker vi ikke om) og det ble et trylleshow jeg ikke har sett eller hørt maken til tidligere (ganske annerledes enn slike for kids på juletrefest, bare så vi har det klart). Og det ble en hel del mer jeg ikke tør å nevne høyt på verdensveven…

Og så ble det bronkitt, da. For når jeg kom hjem var det ikke mye igjen av godformen. Så her sitter jeg med både morfin og astmamedisin, og litt antibiotika og enda litt flere piller jeg må ta. Legevakten i Storgata er forresten ikke å anbefale på en mandag kveld/natt med mindre man elsker å kaste bort massevis av timer på å stirre i en vegg mens man hoster ut lungene. Rømte hjem til mor for anledningen, og her blir jeg til jeg tør å ta vare på meg selv igjen, og til sykmeldingen ikke redder meg fra den harde hverdagen lenger.

Men bronkitt eller ei – byr anledningen seg igjen tar jeg med hele OGF-gjengen og turer tilbake til Hamar og gjør alt sammen om igjen. Anytime!

Byebye Tøyen

For noen uker siden ble jeg nok en gang (referanse i tilfelle dere ikke husker forrige gang) stoppet av en tilfeldig forbipasserende (“”"”"”tilfeldig”"”"”"…) rett utenfor blokka på Tøyen. Klokka var vel rundt ett, natt til en søndag, og selv om det denne gangen var en ung herremann med litt norsk i ordforrådet som henvendte seg, og selv om han ikke fulgte etter meg inn i bygningen, var det faen ikke gøy å måtte bruke kveldens siste krefter på å rive seg ut av et fast armgrep og en leppeformasjon som uten tvil var klar for litt action. La oss ikke gå i detaljer.

Uansett – jeg har flyktet fra Tøyen og disse mindre hyggelige hjemkomstene nå. For litt over en uke siden pakket jeg tingene mine og plasserte meg på hyggelige Grünerløkka istedet, ikke langt fra fine Birkelunden. Jeg har flyttet, med andre ord! Det er dessverre ikke så mye å vise bilder av enda, da leiligheten bærer preg av flyttekaos foreløpig, men til tross for det har vi det veldig koselig her, med stor stue, kamin, balkong, nytt kjøkken og hvert vårt lille soverom. Foreløpig vil jeg påstå at jeg har fått meg en fin roomie også, som forresten er ett av de menneskene jeg har kjent lengst, da vi regelrett møttes på fødestua for drøyt 21 år siden. Kollektivlivet er helt nytt for meg, men hvis det fortsetter sånn som det har vært til nå, kan jeg ikke annet enn å si meg veldig fornøyd med situasjonen. Og siden jeg nå bor på et mindre skummelt sted og midt i et knutepunkt av kollektivtrafikk forventer jeg masse besøk fremover. Så dét.

So long bitches, forhåpentligvis blir det ikke like lenge til neste gang.

Cheers to the freakin’ weekend

Mens sensommeren gikk ut på å ta tak i livet mitt, har jeg i det siste følt at alt går helt av seg selv. Det hjelper selvsagt at jeg er blitt vant til å stå opp tidlig og jobbe fulltid – har kommet litt over det stadiet der jeg flyr rett hjem i sofakroken etter jobb og halvsover hele kvelden – men i det siste har jeg opplevd å bare få servert hyggelige vennekvelder på rekke og rad. Det er litt rart å tenke på at det først er nå i det siste jeg har fått ordentlig kontakt med flere folkehøgskolevenner igjen, men bedre sent enn aldri vel?

Litt penger har vel gått med også i det siste, skal det innrømmes. Sånn blir det spesielt når jeg skal få håret fikset i salongen til min kjære Kristoffer, og vi etter det ender med å stikke på Nobilis oppi gata, spise kalveentrecote (eller noe?), drikke god vin til og fancy dessert og drinker etterpå.

Måtte bare legge ved dette fantastiske bildet som Kris tok av oss under varmelampene…

Men – verdt det! Bra at jeg er glad i grøt også da, for etter å ha sjekket kontoen i stad fant jeg ut at det blir mye av det fremover. Og litt færre turer på byen, kanskje? Men kan ikke hjelpe for det, det er jo så kos! Forrige helg dro jeg f.eks. på lærlingfest, var usikker på om jeg ville siden jeg skulle dra alene hjem til en jeg ikke kjente fra før. Men i sånne tilfeller er jeg glad jeg ikke er spesielt sjenert, for jeg møtte masse koselige folk som driver med det samme som meg, og det folkeslaget kjenner jeg så å si ingen av fra før. En veldig, veldig fin kveld! En av mange i senere tid.

…Ja, jeg har vel blitt litt livsnyter i det siste. Men bortsett fra at lommeboka ikke liker det, er det akkurat sånn jeg vil ha det.